Med utgangspunkt i doktorgradsprosjektet «Et følsomt mandat» løfter dette foredraget frem refleksjoner omkring følelser i profesjonelle møter ved mistanke om vold mot barn.

Foredraget sirkulerer rundt spørsmålene:

‍

Hvordan virker følelser inn på samspillet mellom de profesjonelle og foreldre som er mistenkt for vold?

Trenger vi å utvide vår forståelse av følelser for å favne kompleksiteten i voldsarbeid?

Doktorgradsstudien utforsker samhandlingen mellom barnevernsarbeidere og foreldre som er mistenkt for vold mot barn. Studienbestår av to delstudier: den første utforsker foreldres erfaringer med å møte barnevernet mens de var mistenkt for vold, mens den andre utforsker barnevernsarbeideres erfaringer med å arbeide med familier hvor det er mistankeom vold mot barn.

Ved å trekke på ulike teoretiske forståelser av følelser viser studien hvordan komplekse følelser kan være en sentral del av samhandlingen mellom barnevernsarbeidere og foreldre i disse sakene.

‍

Tina Feyling er klinisk sosionom og familieterapeut, med 25 års erfaring fra statlig og kommunalt barnevern. De siste årene har hun arbeidet som familieterapeut i Tønsberg barneverntjeneste, parallelt med et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt som hun nylig disputerte på. I forbindelse med doktorgradsarbeidet har hun publisert tre artikler:

‍

Feyling, T., & Øfsti, A. (2023). Den dagen barnevernetringte… En kvalitativ undersøkelse av foreldres opplevelser i møte medbarnevernet ved mistanke om vold mot barn. Tidsskriftet Norges Barnevern,100(1), 54–73.

‍

Feyling, T., & Øfsti, A. (2024). Et interessant ubehag?Et vitenskapelig essay om emosjoner, forskning og praksis i barnevernet vedmistanke om vold mot barn. Fokuspå familien, 52(3),177–194.

‍

Feyling,T., Ruch, G., & Skjeggestad, E. (2026). Feeling rules in child protectionpractice: navigating emotional complexities in cases of suspected child abuse. Journalof Social Work Practice, 1–15.

‍

Kunnskapen om vold i familien er stadig i utvikling. I denne presentasjonen gis en oversikt over feltet, om utvikling fra tidlige forståelser og begreper knyttet til menn som utøver vold mot sin kvinnelige partner, og hvordan denne forståelsen har påvirket utvikling av intervensjoner.

‍

Forskning i Norge, spesielt på menn i behandling ved ATV, vil bli presentert i en internasjonal kontekst. Nyere, mer sofistikerte og nyanserte begreper og forståelse av fenomenet vold i nære relasjoner må få implikasjoner for hjelpe- og behandlingstiltak og gi retning for videre utvikling på feltet.

Ingunn Rangul Askeland er psykologspesialist og har arbeidet i Alternativ til Vold (ATV) i over 30 år. I flere år jobbet hun også som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har en doktorgrad i psykologi. Forskningen hennes har handlet om menn i psykoterapi for vold mot sin kvinnelige partner og deres barn – hva som kjennetegner denne gruppen, og hvilke endringer som skjer under og etter behandling.

‍

Å arbeide med å endre et voldsproblem krever betydelig mot og utholdenhet. Endringsprosessen innebærer ikke bare å avstå fra voldshandlinger, men også å utforske og transformere de erfaringene, følelsene og mønstrene som gir næring til volden. For mange menn representerer dette et dyptgående og ofte krevende arbeid med egne utfordringer, ansvarlighet for seg selv og andre, og relasjonell kompetanse.

‍

Terapeuten må på sin side utvise faglig trygghet, emosjonell tilstedeværelse og et urokkelig engasjement. Det innebærer å holde fast ved voldens alvor, samtidig som man skaper et rom der klienten kan møte seg selv og andre på nye måter. Terapeuten må tåle å gå inn i krevende temaer gjentatte ganger, og bruke sin kompetanse til å støtte en endringsprosess som er krevende, men kan bli livsforvandlende.

‍

Foredraget vil belyse hvordan både klientens og terapeutens mot, utholdenhet og målrettede engasjement utgjør selve fundamentet for et virkningsfullt terapeutisk arbeid med vold.

‍

Bente Lømo er psykologspesialist med omfattende klinisk erfaring fra arbeid med rusavhengighet, kvinner utsatt for vold og menn som utøver vold mot partner. Hennes doktorgradsarbeid undersøkte terapeutiske endringsprosesser hos menn som hadde utøvd vold mot sine kvinnelige partnere, med særlig vekt på hva som faktisk bidrar til varig endring.

‍

I 2025 publiserte Lømo boka Utfordrende terapi. Allianse- og endringsarbeid i voldsbehandling, der hun utforsker de komplekse utfordringene som både terapeuter og klienter møter i etableringen av en terapeutisk allianse og i selve endringsarbeidet. Boken gir et nyansert og praksisnært innblikk i hva som skal til for å skape reell bevegelse i behandlingen av vold.

‍

‍

En heltinnes reise

‍

Dette foredraget tar oss med inn i terapirommet for å utforske de særskilte behovene til mennesker utsatt for partnervold, og de utfordringene terapeuter møter i dette arbeidet. Hvordan kan emosjonsfokusert terapi (EFT) tjene som et kart, som både støtter terapeuten og hjelper klienten med å gjenvinne de bitene av seg selv som gikk tapt gjennom å leve med vold?

‍

Voldsutsatte beskriver ofte grunnleggende vansker med å få tilgang til egne følelser og behov. Gradvis blir deres egne behov underordnet partnerens. Etter et samlivsbrudd oppstår ytterligere belastninger, når overlevere må navigere i hjelpeapparat og i relasjoner til nære personer som kan være fanget i motstridende fortellinger.

‍

Vi vil utforske praktiske anvendelser av EFT, inkludert stolarbeid, og hvordan man kan jobbe med for mye og for lite følelser. Denne tilnærmingen gir voldsutsatte mulighet til å jobbe med seg selv, uten at terapeuten blir viklet inn i det komplekse spørsmålet om hva som er «sant».

‍

‍

Silje Fredheim er psykologspesialist ved Alternativ til Vold. Hun har arbeidet omfattende med videreutvikling av terapi for utsatte for vold i nære relasjoner.

‍

Silje har spesialisering i emosjonsfokusert terapi (EFT) og bruker kroppslige tilnærminger, som yoga, i sitt arbeid med overlevere. Hun er særlig opptatt av hvordan samfunnet møter mennesker som har levd med vold, og hvordan vi kan utvikle tjenester som møter dem med respekt og støtte.

‍

Hun og teamet hennes har nå fått tilskudd til å utvikle en emosjonsfokusert gruppeterapimodell for mødre som lever med etter vold.

‍

‍

Det settes opp åtte parallelle workshops. Det er fritt frem hvilken du vil delta på, men vær obs på at det er begrenset kapasitet i noen av rommene.

‍

Den fullstendige oversikten over workshopene blir publisert så snart alle sesjonene er ferdigstilt.

‍

Liste over de ulike workshopene vil etterhvert legges ut her: http://atv-nordisk.no/workshops

‍

The global backlash to gender equality and how it emerges from men’s sense of economic and social precarity, particularly for the youngest men coming of age in a world that feels on theedge of an existential crisis from AI, to the rapidly changing job market toclimate (and they may not be wrong …)

- How this precarity is driving men toembrace the Man Box. Data from Equimundo and others finds that we have the first generation of young men whohold more gender restrictive views than their fathers’ generation. In short, they finding solace in the man boxand we see the implications in their views toward women.

- The political crisis of manhood: How young men are gravitating toward online influencers whopresent false pathways to looking good, getting laid and making money.  Implications of this current moment for how young men vote (or disengage from the public good) and the grift economy thatexploits their confusion.

- The relationship crisis and sexrecession among young men: global trends indeclines in relationships, the Only Fans/porn worlds, the dating app world andwhat this means for young men’s disconnection.

- The implications for violence: We face a moment of at least 3 decades of activism, awareness,legal changes and services focused on men’s violence against women and yet wehave not reduced prevalence rates in significant ways. We know the drivers of men’s use of violenceagainst women – particularly childhood drivers (trauma, early childhoodexposure to harsh parenting and violence, as witnesses or victims). Yet we have rarely incorporated thesefindings into prevention.

- From this global crisis to solutionsrooted in care. Young men in many countries associate being a man with being a providerbut define and success and happiness by being fathers. As men do more hands on care work in most ofthe world, they find more life meaning in and happiness in being fathers andother kinds of caregivers. Recent studyby Equimundo and the Geena Davis Institute (and other research by CSS/UCLA)finds that young men, boys and adult men all want and value stories of caringmanhood in the stories they consume.

- Then we have the new generation ofresearch on the biology of fatherhood (Hrdy, Saxbe) affirming how much we know that men’s bodies are wired for attachment and care,when they are exposed to having to care. Offer some insights from what this new researcha tells us.

- Offer some programmatic examples fromtapping into men’s care for others in our online work, and in fatherhoodtraining from Rwanda, Colombia and elsewhere. Examples from starting the conversationabout caring manhood at younger ages and using this as a framing for violence prevention. Present the MenCare Cities model as a way of changing the public spaces around us to promote men’s care across multiple domains: care forothers, care for community, care for children and family, care for self. Share some of the reflections from our MenCare Changemaker initiative as a way of working across large systems –workplaces, parliaments, online spaces, school, education, care policies,democracy-building – to promote caring manhood.

‍

Gary Barker, PhD is an international voice for healthy manhood, gender equality and violence prevention. He holds a Master’s in Public Policy from Duke University and a PhD in Developmental Psychology from Loyola University-Chicago.

‍

He is the founder and CEO of Equimundo Center for Masculinities and Social Justice , an international organization that works globally, including the US, to engage men and boys in healthy masculinities. Gary Barker has led global action to engage men as fathers and caregivers, including co-authoring the State of the World’s Fathers reports.

‍

He has received an Ashoka Fellowship, an Open Society Fellowship, and a Voices of Solidarity Award from Vital Voices for his research and activism. In 2019 he was named by Apolitical as one of the 100 most influential persons in gender equality globally. Gary advises UN agencies, corporations, and governments on engaging men as allies in gender equality.

‍

Anger is good, anger motivates action!

‍

Etter 39 år med arbeid mot vold mot kvinner avslutter jeg nå mitt arbeid i Alternativ til Vold (ATV). Det startet i 1987 da psykologene Per A. Nørbech og undertegnede åpnet dørene til ATV, Europas første behandlingssenter for menn som utøver vold.  Vi ble en del av kampen mot vold mot kvinner, en kamp drevet fram av norske feminister og krisesenterbevegelsen. Drivkraften i kampen har alltid vært opprør og sinne. Sinne mot undertrykkelsen av kvinner, urettferdigheten, samfunnets neglisjering av volden og patriarkatets makt. Uten sinne hadde ikke noe skjedd. Anger is good!

‍

I sitt foredrag følger Isdal denne kampen gjennom 40 år i Norden. Han tydeliggjør utvikling, milepæler og egne behandlingserfaringer på veien opp mot der vi står i dag. Tilsynelatende kan alt se bra ut, men ser vi bedre etter så er det ikke det.  Vold mot kvinner er på vei inn i en backlash både globalt og nasjonalt. Volden og dens årsaker utydeliggjøres og forenkles, budsjettene kuttes, og steder der det skulle vært utvikling er det ingen utvikling. Alt sammen symptomer på krefter som fortsatt ikke ønsker å ta volden og undertrykkelsen på alvor.

‍

Dette bør gjøres oss opprørte og sinte, fordi anger is good, anger motivates action and anger is necessary!

‍

Per Isdal er psykologspesialist og fagbokforfatter. Han var med på å etablere Alternativ til Vold i 1987, og har arbeidet med vold i nære relasjoner i snart 37 år. Isdal har blant annet utgitt Meningen med vold og Smittet av vold (Medfølelsens pris / Medkänslans pris), hvor Leirbål-metoden presenteres som et sentralt forebyggende verktøy mot slitasje og utbrenthet i hjelperroller.

‍

‍

Ha det bra og velkommen tilbake i 2028!