Maria Eriksson is professor of social work at Marie Cederschiöld University, Stockholm, Sweden. She is also deputy vice chancellor for research and third cycle education at the same institution. Her ongoing research includes the research programme Coordinated Interventions against Violence – The responsibility and reach of child welfare (SIV-BAR, 2026-2031), which includes, for example, a longitudinal study of childhood trajectories after exposure to violence in the family (2020-2031) and the development of methods and guidance for risk and safety assessments as well as interventions for children and young people as victims and/or perpetrators of violence.

Clinically, I have worked over 20 years at the Helsinki University Hospital, out-patient unit for small children utilizing many attachment/mentalizing based assesments and interventions (including Theraplay and MBT-F). Nowadays I do 20% clinical praxis privately (www.pilkeklinikka.com).
I’m a trainer/supervisor for different methods and interventions (MIM/DEIS © , Emotional Availability Scales®, Theraplay®, MBT-F) both in Finland and internationally. I have a senior researcher post at the Helsinki University, where I study the transition into parenthood with a focus on parental reflective functioning and early interaction.
I run a clinical study evaluating the implementation and efficacy of various interventions and treatment programs conducted with high-risk parents.

Föräldraskap – förmågan till barncentrerad omsorg – är av central betydelse för barns möjligheter till återhämtning efter upplevelser av våld i familjen / mot en omsorgsperson. När en förälders omsorgsförmåga är begränsad tenderar barnens ansvarstagande för situationen hemma öka i en sådan omfattning att de kan definieras som unga omsorgsgivare. Barns upplevelser av våld och deras position som anhöriga respektive unga omsorgsgivare har dock tenderat att hanteras som separata frågor: i olika fora och av olika uppsättningar forskare och professionella.
Föredraget syftar till att överbrygga sådana luckor i kunskap och praktik, och pekar på behovet av att utveckla insatser för att skydda och stödja barn som både är anhöriga, unga omsorgsgivare och upplever våld i sin familj.
Maria Eriksson är professor i socialt arbete och vicerektor för forskning och utbildning på forskarnivå vid Marie Cederschiöld högskola, Stockholm, Sverige. Hennes pågående forskning rör forskningsprogrammet Samordnade interventionssystem mot våld – barnavårdens ansvar och räckvidd (SIV-BAR, 2026-2031), som bland annat inkluderar en longitudinell studie av barndomar efter utsatthet för våld i familjen (2020-2031), utvecklig av metoder och bedömningsstöd för risk och skyddsbedömningar för våldsutsatta barn samt insatser till barn och unga som utsätts för eller utövar våld.

Vold i familierelasjoner forstyrrer den emosjonelle interaksjonen, samhørigheten og tilliten mellom familiemedlemmer. Gjenoppbygging av disse relasjonene krever spesielt fokus på hvordan foreldre kan samhandle emosjonelt, speile og validere barna sine. Trygg tilknytning og trygghet er bygget på emosjonell tilgjengelighet snarere enn talte ord. Bruk av videoanalyse og reflekterende videofeedback kan hjelpe foreldre med å mentalisere barnets emosjonelle behov på en empatisk og innsiktsfull måte.
MIM/DEIS© er en videoobservasjonsmetode som hjelper i denne prosessen. I MIM vurderes først en foreldre-barn-dyade i forhold til kjernedimensjonene i et sunt forhold (foreldreveiledning/barnets samarbeidskapasitet, emosjonelt engasjement, omsorg og lekenhet). I intervensjonsdelen drøfter hjelperen disse temaene på en reflekterende måte med forelderen ved hjelp av videoene.
Målet er å utdype foreldrenes forståelse, hjelpe dem med å øke sine styrker og jobbe med sine sårbarheter. I denne presentasjonen presenteres og diskuteres kliniske eksempler for å demonstrere prosessen, med et spesielt blikk på familietraumer.
Ved Helsingfors universitetssykehus har Sara Salo mer enn 20 års klinisk erfaring fra en poliklinikk for små barn. Arbeidet hennes omfatter et bredt spekter av tilknytnings og mentaliseringsbaserte vurderinger og intervensjoner, inkludert blant annet Theraplay og MBT F. I tillegg til sin forsknings- og undervisningsvirksomhet opprettholder hun også en privat klinisk praksis i 20 % stilling gjennom Pilkeklinikka www.pilkeklinikka.com.
Hun er sertifisert instruktør og veileder i en rekke internasjonalt anerkjente metoder og intervensjoner, blant annet MIM/DEIS ©, Emotional Availability Scales®, Theraplay® og MBT F. Hun underviser og veileder både i Finland og internasjonalt.
Som seniorforsker ved Helsingfors universitet arbeider hun med forskning på overgangen til foreldreskap, med særlig vekt på foreldres refleksjonsfunksjon og tidlig samspill. Hun leder også en klinisk studie som undersøker implementering og effekt av ulike intervensjoner og behandlingsprogrammer rettet mot foreldre i høyrisikogrupper.

Det settes opp åtte parallelle workshops. Det er fritt frem hvilken du vil delta på, men vær obs på at det er begrenset kapasitet i noen av rommene.
Den fullstendige oversikten over workshopene blir publisert så snart alle sesjonene er ferdigstilt.
Liste over de ulike workshopene vil etterhvert legges ut her: http://atv-nordisk.no/workshops
Hvorfor begynner noen ungdommer som har vært utsatt for vold med å utøve vold? Dette foredraget undersøker internaliseringen av traumer og det psykologiske skiftet fra offer til utøver. Gjennom begreper som gjenskaping, indre sabotør og identifikasjon med aggressor, utforsker vi hvordan ubearbeidet smerte kan omdannes til voldsutøvelse. Forelesningen fokuserer på hvordan denne utviklingen kan forstås, og motvirkes.
Autorisert klinisk psykolog (Universitetet i Oslo) og spesialist med bred ekspertise i behandling av barn og unge med personlighets- og atferdsforstyrrelser.
Han er en ettertraktet foreleser ved norske universiteter, og gir også ekspertrådgivning til Kripos og fører tilsyn med barnevernsinstitusjoner. Han er forfatter av den nylig utgitte boken Barn som utøver vold: Fra normalpsykologi til patologi (på norsk: Barn som utøver vold), som også er tilgjengelig på dansk.

Foredraget vil belyse behandlingen av ungdom som har aggresjons- og/eller voldsproblematikk.
Hvordan kan man etablere en terapeutisk allianse med ungdom som verken er særlig motivert for å dele, eller som kanskje ikke opplever å ha et voldsproblem? Og hvordan kan man motivere dem til endring?
Det vil deles erfaringer fra klinisk praksis, både knyttet til behandling av voldsatferden hos ungdom, og arbeidet med de underliggende psykologiske mekanismene som styrer denne atferden. Målet er å finne alternativer til vold og støtte ungdommene i å utvikle mer hensiktsmessige strategier på å tåle eget strev.
Hanne Eriksen er psykologspesialist og kontorleder ved ATV Drammen. Hun har mange års erfaring fra Alternativ til Vold, med spesialisering i behandling av ungdom med aggresjons- og voldsproblematikk. Hanne har videreutviklet ATVs tilnærming og metodikk for forebygging og behandling av voldt blant ungdom.
I tillegg til det terapeutisk arbeidet veileder hun miljøarbeidere, barnevern, politi og konfliktrådet i hvordan et psykologisk perspektiv kan anvendes for å forstå, behandle og forebygge vold hos ungdom

Kunnskapen om vold i familien er stadig i utvikling. I denne presentasjonen gis en oversikt over feltet, om utvikling fra tidlige forståelser og begreper knyttet til menn som utøver vold mot sin kvinnelige partner, og hvordan denne forståelsen har påvirket utvikling av intervensjoner.
Forskning i Norge, spesielt på menn i behandling ved ATV, vil bli presentert i en internasjonal kontekst. Nyere, mer sofistikerte og nyanserte begreper og forståelse av fenomenet vold i nære relasjoner må få implikasjoner for hjelpe- og behandlingstiltak og gi retning for videre utvikling på feltet.
Ingunn Rangul Askeland er psykologspesialist og har arbeidet i Alternativ til Vold (ATV) i over 30 år. I flere år jobbet hun også som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har en doktorgrad i psykologi. Forskningen hennes har handlet om menn i psykoterapi for vold mot sin kvinnelige partner og deres barn – hva som kjennetegner denne gruppen, og hvilke endringer som skjer under og etter behandling.

Å arbeide med å endre et voldsproblem krever betydelig mot og utholdenhet. Endringsprosessen innebærer ikke bare å avstå fra voldshandlinger, men også å utforske og transformere de erfaringene, følelsene og mønstrene som gir næring til volden. For mange menn representerer dette et dyptgående og ofte krevende arbeid med egne utfordringer, ansvarlighet for seg selv og andre, og relasjonell kompetanse.
Terapeuten må på sin side utvise faglig trygghet, emosjonell tilstedeværelse og et urokkelig engasjement. Det innebærer å holde fast ved voldens alvor, samtidig som man skaper et rom der klienten kan møte seg selv og andre på nye måter. Terapeuten må tåle å gå inn i krevende temaer gjentatte ganger, og bruke sin kompetanse til å støtte en endringsprosess som er krevende, men kan bli livsforvandlende.
Foredraget vil belyse hvordan både klientens og terapeutens mot, utholdenhet og målrettede engasjement utgjør selve fundamentet for et virkningsfullt terapeutisk arbeid med vold.
Bente Lømo er psykologspesialist med omfattende klinisk erfaring fra arbeid med rusavhengighet, kvinner utsatt for vold og menn som utøver vold mot partner. Hennes doktorgradsarbeid undersøkte terapeutiske endringsprosesser hos menn som hadde utøvd vold mot sine kvinnelige partnere, med særlig vekt på hva som faktisk bidrar til varig endring.
I 2025 publiserte Lømo boka Utfordrende terapi. Allianse- og endringsarbeid i voldsbehandling, der hun utforsker de komplekse utfordringene som både terapeuter og klienter møter i etableringen av en terapeutisk allianse og i selve endringsarbeidet. Boken gir et nyansert og praksisnært innblikk i hva som skal til for å skape reell bevegelse i behandlingen av vold.

En heltinnes reise
Dette foredraget tar oss med inn i terapirommet for å utforske de særskilte behovene til mennesker utsatt for partnervold, og de utfordringene terapeuter møter i dette arbeidet. Hvordan kan emosjonsfokusert terapi (EFT) tjene som et kart, som både støtter terapeuten og hjelper klienten med å gjenvinne de bitene av seg selv som gikk tapt gjennom å leve med vold?
Voldsutsatte beskriver ofte grunnleggende vansker med å få tilgang til egne følelser og behov. Gradvis blir deres egne behov underordnet partnerens. Etter et samlivsbrudd oppstår ytterligere belastninger, når overlevere må navigere i hjelpeapparat og i relasjoner til nære personer som kan være fanget i motstridende fortellinger.
Vi vil utforske praktiske anvendelser av EFT, inkludert stolarbeid, og hvordan man kan jobbe med for mye og for lite følelser. Denne tilnærmingen gir voldsutsatte mulighet til å jobbe med seg selv, uten at terapeuten blir viklet inn i det komplekse spørsmålet om hva som er «sant».
Silje Fredheim er psykologspesialist ved Alternativ til Vold. Hun har arbeidet omfattende med videreutvikling av terapi for utsatte for vold i nære relasjoner.
Silje har spesialisering i emosjonsfokusert terapi (EFT) og bruker kroppslige tilnærminger, som yoga, i sitt arbeid med overlevere. Hun er særlig opptatt av hvordan samfunnet møter mennesker som har levd med vold, og hvordan vi kan utvikle tjenester som møter dem med respekt og støtte.
Hun og teamet hennes har nå fått tilskudd til å utvikle en emosjonsfokusert gruppeterapimodell for mødre som lever med etter vold.

Dette keynote-oplæg tager udgangspunkt i min forskning i vold mod kvinder og undersøger, hvordan voldsudsatte kvinder navigerer i og gør modstand mod vold inden for prekære sociale, kulturelle og institutionelle kontekster. Oplægget belyser, hvordan vold ofte formes og opretholdes gennem institutionelle praksisser, dominerende fortællinger og sociale reaktioner, som kan sløre ansvar og bringe survivalisters stemmer til tavshed.
Med afsæt i Response Based Practice fremhæver oplægget, hvordan kvinder kontinuerligt responderer på vold gennem både subtile og mere synlige former for modstand. Der lægges særlig vægt på sprogets, dokumentationens og de sociale reaktioners rolle i enten at reproducere eller udfordre magtrelationer. Ved at sætte fokus på voldsudsatte kvinders handlekraft og modstand inviterer oplægget praktikere og systemrepræsentanter til at gentænke, hvordan vold forstås, repræsenteres og håndteres i professionelle sammenhænge.
Bushra Hanif, forsker med speciale i vold mod kvinder, hjælper organisationer med at støtte kvinder der er berørte af vold, gennem undervisning og rådgivning i Responsbaseret Praksis metoden.
Udover mere end 7 års praktisk erfaring som Voldsfaglig Rådgiver hos Dansk Kvindesamfunds Krisecentre, er Bushra Hanif ekspert i Responsbaseret Praksis og Tvingende kontrol (Coercive Control). Hun har nylig afsluttet sit forskningsarbejde ved Roskilde Universitet.
Hendes forskning og arbejde er kendetegnet ved en stærk kvalitativ tilgang, hvilket afspejler den metode, hun har anvendt under sit Ph.D.-studie. I sin afhandling, dykker Bushra b.la. dybt ned i nuancerne af Responsbaseret Praksis og undersøger dets anvendelse og implikationer i moderne sammenhænge.

Det settes opp åtte parallelle workshops. Det er fritt frem hvilken du vil delta på, men vær obs på at det er begrenset kapasitet i noen av rommene.
Den fullstendige oversikten over workshopene blir publisert så snart alle sesjonene er ferdigstilt.
Liste over de ulike workshopene vil etterhvert legges ut her: http://atv-nordisk.no/workshops
Gary Barker, PhD is an international voice for healthy manhood, gender equality and violence prevention. He holds a Master’s in Public Policy from Duke University and a PhD in Developmental Psychology from Loyola University-Chicago.
He is the founder and CEO of Equimundo Center for Masculinities and Social Justice , an international organization that works globally, including the US, to engage men and boys in healthy masculinities. Gary Barker has led global action to engage men as fathers and caregivers, including co-authoring the State of the World’s Fathers reports.
He has received an Ashoka Fellowship, an Open Society Fellowship, and a Voices of Solidarity Award from Vital Voices for his research and activism. In 2019 he was named by Apolitical as one of the 100 most influential persons in gender equality globally. Gary advises UN agencies, corporations, and governments on engaging men as allies in gender equality.

Anger is good, anger motivates action!
Etter 39 år med arbeid mot vold mot kvinner avslutter jeg nå mitt arbeid i Alternativ til Vold (ATV). Det startet i 1987 da psykologene Per A. Nørbech og undertegnede åpnet dørene til ATV, Europas første behandlingssenter for menn som utøver vold. Vi ble en del av kampen mot vold mot kvinner, en kamp drevet fram av norske feminister og krisesenterbevegelsen. Drivkraften i kampen har alltid vært opprør og sinne. Sinne mot undertrykkelsen av kvinner, urettferdigheten, samfunnets neglisjering av volden og patriarkatets makt. Uten sinne hadde ikke noe skjedd. Anger is good!
I sitt foredrag følger Isdal denne kampen gjennom 40 år i Norden. Han tydeliggjør utvikling, milepæler og egne behandlingserfaringer på veien opp mot der vi står i dag. Tilsynelatende kan alt se bra ut, men ser vi bedre etter så er det ikke det. Vold mot kvinner er på vei inn i en backlash både globalt og nasjonalt. Volden og dens årsaker utydeliggjøres og forenkles, budsjettene kuttes, og steder der det skulle vært utvikling er det ingen utvikling. Alt sammen symptomer på krefter som fortsatt ikke ønsker å ta volden og undertrykkelsen på alvor.
Dette bør gjøres oss opprørte og sinte, fordi anger is good, anger motivates action and anger is necessary!
Per Isdal er psykologspesialist og fagbokforfatter. Han var med på å etablere Alternativ til Vold i 1987, og har arbeidet med vold i nære relasjoner i snart 37 år. Isdal har blant annet utgitt Meningen med vold og Smittet av vold (Medfølelsens pris / Medkänslans pris), hvor Leirbål-metoden presenteres som et sentralt forebyggende verktøy mot slitasje og utbrenthet i hjelperroller.

Ha det bra og velkommen tilbake i 2028!